Al-Dahnas Mr. Universe

Bare kjærlighet mellom Onkel og nevø (Xerxes og Cliff)

Cliff - Xerxes beste venn og onkel

Cliff er ikke blandt oss mer. Han døde etter han ble angerpet av pitbull i Sverige. Et angrep som skulle vare bare noen minutter, Cliff kjempet for livet, men måtte avlives samme natt.

En utrolig snill, vakker, omtenksom, mild takknemlig, tålmodig og tilgivende gutt, ble offer for uvettig hundehold. Etter han var død fikk vi ikke vite hvor han var begravet el. Vi spurte gjentatte ganger hvor han var, men fikk ikke svar. 4 uker senere fikk vi vite at han ble puttet i søppelsekk og kastet i vannet Foxen i Tøcksfors. 28.aug - 5 uker etter fant vi han endelig, og han er nå endelig hjemme igjen. Her skal han få den verdige avslutningen han fortjener så han kan hvile i fred.

Cliff ble omplassert for nesten et halvt år siden, da familien han hadde bodd hos skilte lag. Ingen kunne ha han lenger.

Jeg ble oppringt på ettermiddagen med en bønn om å finne et hjem til han, om ikke ville han bli avlivet en av de nærmeste dagene. Jeg reiste og hentet han samme kveld. Han fikk bo hos en enslig mann, mens jeg hadde ansvaret for hans ve og vel. Etter en stund viste det seg at det fungerte ikke for denne mannen å ha hund. Cliff kom tilbake til oss. Han følte straks han var en av oss og fant sin plass, men vi kunne ikke ha han permanent. Han var på mange måter som et familiemedlem.

Han var hos mine foreldre nå og da og adopterte straks de som sine besteforeldre. Hele vår familie var involvert i Cliff og jobbet for å finne et permanent hjem til han. Vi ønsket alle bare det beste for Cliffemann. Det var mange tilbud, men ingen jeg følte var helt optimale. Denne gangen skulle han få alt han fortjente av oppmerksomhet, kjærlighet og stell.

En god stund var vi hans eneste trygge holdepunkt i livet og øynene hans bønnfalt meg om å få bli hos oss. Det skar i hjertet å måtte si nei til han. Jeg gråt bare ved tanken på at han skulle til et nytt hjem, selv om jeg visste at det var det eneste riktige. Da jeg endelig trodde vi fant det vi lette etter. Han var veldig motvillig og prøvde å sabotere det hele ved å overse sin potensielle nye familie totalt.I god tro lot jeg han prøve å være hos J K.

Vi hadde fortsatt kontakt og jeg var på besøk hos han og han var på besøk hos oss og lekte med Xerxes Kul.

Etter en kort måned var tragedien et faktum.

Jeg fikk telefon kl halv 2 på natten: Cliff er på sykehus i Karlstad og han kommer ikke til å overleve. Jeg kastet meg i bilen og kjørte de 20 og noe mil til Karlstad for å ta et siste farvel med "vår" kjære Cliff. Han reiste opp hodet da jeg kom, og da jeg kysset han på pannen og hvisket i øret hans la han hodet rolig ned. Nå var han klar for det han visste ville komme. 

Tårene trillet mens jeg strøk på han, kysset han og snakket med han. Han sovnet stille inn mens jeg fortsatt strøk på han. Han visste han var elsket, han visste at han var spesiell og at han alltid vil bli husket, da han ble borte.

JK tok med seg kroppen hans, og skulle ta han med hjem til Norge...

Da jeg kjørte hjemover igjen samme morgen, trodde jeg at jeg hadde kjørt feil. Jeg kjente meg ikke igjen, ikke en eneste bygning eller noe av omgivelsene var kjent. Jeg så jo på skiltene at jeg kjørte riktig, men i sjokket på vei til Cliff hadde jeg ikke fått med meg noe av veien. Telefonen min var tom for strøm, og tårene bare rant mens jeg kjørte de 20+ milene hjem igjen. Da jeg kom hjem hadde jeg ikke sovet på halvannet døgn og var helt utkjørt, men jeg fikk ikke sove. Bildene av Cliff som lå der så hjelpesløs og skadet, tankene på hva som burde vært gjort og hvis bare surret rundt i hodet. Sorgen sitter som om han var en hund jeg hadde hatt i flere år.

Den siste helgen var han hos mine foreldre, og min yngste datter var der og gikk på eventyr i skogen med han. De overleverte han til JK på kvelden søndag, uten anelse om at hun skulle ta han med til Sverige.

Noen dager før var han hos oss og lekte med Xerxes. De hylte av glede da de så hverandre. Og nå er han borte - det er ufattelig.

Jeg har jobbet så intenst for at han skulle få leve og få et godt liv - ikke bare godt, han skulle nyte hver dag så skal det ende så brutalt. Ufattelig!

Hele min familie er knust og i sjokk, vi så han jo så glad og full av liv bare kort tid før.

Dette er en hund som så rett inn i sjelen vår og ble der, for oss var han og er en spesiell hund. Og vi vil alltid savne han!

Cliff ville blitt 6 år 18. august 2012. Da han var bitte liten brakk han høyre forben og pga div uheldig eller ukloke valg og hendelser ble benet ødelagt. Han ble såkalt låghalt og kunne ikke bruke benet normal. Han kunne fortsatt leke og løpe og leve et normalt familieliv. Men han haltet litt og belastet benet minst mulig.

Xerxes og Cliff to voksne hannhunder som aldri hadde møtt hverandre før Cliff kom hit. De drakk av hverandres vannskåler, lekte med hverandres leker og sov i hverandres senger.En gang sovnet Cliff med hodet oppå låret til Xerxes - han synes vel han hadde funnet en myk varm og god pute. Det sier mye om hundene å tillate alt det fra en annen hannhund, ingen av dem brydde seg og lot den andre ta det han ville. Dette er Cliff i et nøtteskall, snill og tålmodig med alt og alle.

Elsket barn og hunder, og var ikke redd for å kreve litt (masse) kos, ved å presse seg inntil.

Han elsket oppmerksomheten og kjærligheten han fikk, og ga tilbake 100 ganger det han fikk. Han var en klok mann, med ettertenksomme øyne som studerte alt og alle tankefull og nysgjerrig.

Du kunne gjøre hva du ville med Cliff, legge han på ryggen, legge han på fanget, løfte han you name it, så lenge han fikk nærhet var alt greit.

Alt han ønsket var å bli sett og elsket - og det ble han <3

Nå er det bare tårer og minner igjen.......

 

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

awd | Svar 28.07.2012 19.35

Her sitter man og bare skriver at man kondolerer, men gjør ikke noe med det...
Dere får gå over til Sverige og trekke ut tenna på de bikkjene og eieren selv.

Marie | Svar 28.07.2012 17.58

Han var en underbar hund de lilla ja träffade han :) han var en kämpe in i det sista en hjälte <3

Hilde | Svar 27.07.2012 12.22

jeg fikk helt tårer i øynene av å lese dette :( kondolerer!

lille my | Svar 26.07.2012 19.43

jeg kondolrer for ditt tap, håper han med pittbullene blit tatt
det er vanskerlig å miste den man er glad i <3

Wenche Bredeveien | Svar 26.07.2012 16.07

Tusen takk for oppdateringen av Cliff. Kan ikke klare å sette meg inn i hvordan dere har det men dere har min dypeste medfølelse. Stor klem fra meg.

Turid Vian | Svar 25.07.2012 20.58

Så grusomt å lese :( Føler med dere <3

Tone | Svar 25.07.2012 19.50

Hvil i fred kjære Cliff <3

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

16.08 | 21:23

Kan man la være å smelte når man ser inn i disse øynene?? Verdens beste Xerxes!!!

...
13.09 | 14:35

Stolt av gutta våre :)

...
28.07 | 19:35

Her sitter man og bare skriver at man kondolerer, men gjør ikke noe med det...
Dere får gå over til Sverige og trekke ut tenna på de bikkjene og eieren selv.

...
28.07 | 17:58

Han var en underbar hund de lilla ja träffade han :) han var en kämpe in i det sista en hjälte <3

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE