Dagbok

Mitt liv som hund

Fredag 16. august

Xerxes og Chica traff hverandre første gang da de begge var litt over et år, og siden har de vært kjærster.

Chica bor i samme område som oss, og hver gang en av de nærmer seg der den andre bor begynner de å pipe. 
Det er helt utrolig at den største gutten i område og den minste jenta er sååå forelsket i hverandre. 

Chica er redd store hunder, men kjæresten hennes er den største av dem alle - forstå det den som kan :)

De to benytter en hver mulighet til å treffe hverandre. En gang åpnet Xerxes porten (ja for afghanere kan det også ;) ) og tok med seg lille Zappa for å vise frem dama si. Da vi gikk for å se etter dem, møtte vi Chicas mamma med alle tre på vei hjem til oss. De hadde stått på trappa og spurt etter Chica :)

 

Onsdag 17. juli

Xerxes elsker sjø og vann, men vil helst stå uti vannet med vann opp til brystet. Sånn kan han stå i evigheter og bare nyte sjø og utsikt.

Nå som Zappa er blitt så glad i å svømme, trives Xerxes som selvutnevnt badevakt. Han passer nøye på så Zappa ikke svømmer for langt ut.  :)

Mandag 3. juni

Det er godt å bo så nære vannet. Det gir en egen ro å sitte på bryggekanten med bena i vannet, bare nyte utsikten og filosofere. :)

Mandag 29. april

Etter frokost smaker det alltid godt med en latte. 

Mandag 25. februar

Gratulerer med 3 års dagen Xerxes!!
Alle flotte gutter fortjener en premie og Xerxes som har vist seg taprere og tøffere enn de fleste, fortjener en BIV pokal (Best I Verden) fylt med godis 

Elsker gutten vår, som vi er så stolte av! <3

Mandag 17. desember

Hver morgen starter omtrent likt her i huset. Jeg lager meg en kopp te, imens kryper Xerxes opp i sofaen og legger seg oppå sofaryggen som en katt. Der ligger han og venter på meg. Jeg tar med meg tekoppen, og han følger nøye med på hvert skritt jeg tar - forsikrer seg om at jeg kommer og setter meg sammen med han i sofaen.

Tekoppen på bordet og jeg krøker meg opp, sittende motsatt vei, med ansiktet mot sofaryggen. Der får jeg et grundig kyss, før han legger hodet ned på sofaryggen i vente på sin kos. Han skal nemlig koses kinn mot kinn.

Og mens vi sitter sånn og koser med "armene rundt hverandre", kinn mot kinn, forteller vi hverandre hvor høyt vi elsker hverandre. Vi lover hverandre hver dag at vi hører sammen, at vi trenger hverandre, og hvor heldige vi har vært som har funnet hverandre. 

Når vi har snakket og kost ferdig gir han meg et kyss til, som for å si takk, før han åler seg ut av sofaen og kan starte på dagen :)

Torsdag 25. oktober

 Xerxes  og  Zappa  fikk følge av en rev på kveldsturen. Den var til tider ikke mer enn 1,5 m unna :) Gutta syntes det var spennende, men ingen av dem gjorde forsøk på å jage den. 

Reven fulgte et langt stykke og på tilbakeveien satt den og ventet. :)

Ikke hver dag en opplever noe sånt!   

Onsdag 3. oktober

Regnevær i dag, Men Xerxes synes det så gøy å vise Zappa alle stedene "sine" at det var helt i orden å gå tur likevel. 

Zappa bryr seg ikke om litt regn, så lenge han får være sammen med helten sin er alt bare fryd og glede. :)

Fredag 21. september

Mandag 3. september hentet vi hjem vår nye affevalp Zappa :)

Vi var veldig spente på hvordan Xerxes ville ta oppgaven som storebror. Han er jo tenåring selv, og ganske så bortskjemt.

Til å begynne med turte ikke Xerxes leke med han, og synes han var ganske slitsom og irriterende i veien. Samtidig var det veldig spennende.

Xerxes liker ikke at Zappa hopper opp i ansiktet hans eller går over han, men de kan spise av hverandres matfat. Om Xerxes drikker vann og Zappa stikker snuta nedi flytter Xerxes sesg og venter til Zappa er ferdig :)

Lykken var stor da han endelig turte å løpe litt med han i hagen. Etterhvert har det blitt dagens høydepunkter. De løper og hopper og leker. Noen ganger blir Xerxes litt overivrig og glemmer sin størrelse, da legger Zappa seg ned på siden og ber han roe seg litt.

I begynnelsen var det utrolig skummelt når Xerxes knurret til Zappa, vi visste jo ikke om han var skikkelig sint eller bare skulle lære han opp. Nå har vi sett og skjønt at han er fantastisk flink med lillegutt. Han er tålmodig, men sier også ifra når nok er nok. Men han sier ifra på en veldig bra måte.

Vi er veldig stolte av begge og at storebror er så flink med mini.

Mandag 27. august

Den grusomme historien om Cliff som bare ble verre og verre.

Mandag 2. April fikk jeg telefon på ettermiddagen. Cliff, Xerxes onkel skulle avlives om han ikke fikk et nytt hjem i løpet av få dager. Jeg reiste og hentet han samme dag, jeg kunne ikke ha han, men det måtte da finnes andre.

En enslig mann, med erfaring med Schæfere, (som hadde vært uten hund i mange år,) ønsket seg en turkamerat. Og ville prøve å ha Cliff. Etter en stund viste det seg at det ikke fungerte for denne mannen å ha hund. Jeg endte opp med alt ansvar for pelsstell og vetrinær - ja stort ett allt annet enn turgåing. Det var ingenting å utsette på Cliff, det var ansvaret som ble vanskelig for mannen. Jeg fikk beskjed kl 05 en søndag morgen "dette går ikke et sekund lenger".

Dermed endte Cliff tilbake hos oss, Xerxes og Cliff var perlevenner. Det eneste problemet var at Cliff "tok" mye oppmerksomhet. Han var veldig oppsøkende og trengte mye nærhet. Xerxes trekker seg unna og gir fra seg plassen. Det er en veldig god egenskap når man har besøk, men at vår hund skal havne i skyggen og føle seg mindre verdt i hverdagen var noe vi ikke ville påføre han.

Cliff var derfor tidvis hos mine foreldre, hvor han trivdes veldig godt. Der var Cliff sentrum og fikk all den kos og bekreftelse han ønsket. Men de begynner å bli eldre og ønsket ikke å ta på seg ansvaret for en stor hund på heltid.

Hele tiden jobbet vi iherdig for å finne et nytt godt hjem for Cliffemann. Og jeg avslo mange.

I slutten av Juni fant jeg en dame, som hadde utdannelse innen hundeterapi/massasje, hun fremsto som en virkelig dyrevenn og stilte alle de riktige spørsmålene, i tillegg var hun administrator på Dyregruppa Facebook.

Jeg likte måten hun tok på og snakket til Cliff på, selvom det var noe jeg ikke klarte å plassere, noe jeg ikke likte. Men jeg tenkte at så lenge Cliff fikk det bra, kan folk være så snåle de vil for min del. Det var ikke måte på hva hun skulle gjøre for han med massasje og han skulle skjemmes bort med alle mulige ting og egen seng osv.

Noen dager etterpå overleverte jeg Cliff, han var motvillig og bønnfalt om å få bo hos oss. Men jeg tenkte at det ville fort gå over når han skulle få det så bra. Jeg ba henne ta kontakt med eier, noe hun ikke gjorde. Hun fikk også klar beskjed om at Cliff hadde en annen eier og at dette var en prøveperiode til eier kom og godkjente henne som ny eier.

Det gikk en uke og jeg var der for å lære henne pelsstell. Hun hadde enda ikke skaffet han bånd eller noe annet. Ja, ja ikke alle har råd til alt med en gang. Men det stred litt i mot det hun hadde forestilt meg.

De neste ukene holdt hun pelsen hans i orden og han så ut til å ha det bra, selvom tingene hun hadde lovet uteble. Men igjen det så ut til at han hadde det bra. Selvfølgelig ville han helst være med meg og løp ut og stilte seg ved bilen min.

18. July var Cliff på besøk hos oss, Xerxes og Cliff hylte av glede da de så hverandre, de var blitt oppriktig glad i hverandre. Og Xerxes elsket å ha besøk av han, så lenge det ikke var mange dager i strekk.

19. July hentet min mor Cliff, de skulle ha han i helgen mens damen var på Sverigetur. Cliff løp opp i sofaen på "sin" plass da han kom dit, og koste seg tydelig. Min yngste datter var der samme helg og gikk turer i skogen, koste og lekte med Cliff.

Janette Kemi skulle ringe på formiddagen søndag 22 july, for å avtale overlevering. Hun ringte aldri. Kl 19:30 samme dag reiste min mor hjem til damen tilfelle det var noe galt med telefonen. Hun var sur for at de kom med Cliff, men tok han imot og gikk.

Kl 20:00 samme kveld fikk jeg melding på FB fra Janette - hun ville ha scannet og mailet over eierpapirer på Cliff, fordi hun skulle ha han med til Sverige. Jeg svarte at dette måtte hun ta direkte med eier. Det gjorde hun ikke, isteden reiste hun uten at noen av oss visste det til Sverige med Cliff.

Litt over kl 21, ble Cliff angrepet av pitbull i Tucksfors.

Kl 01:30 fikk jeg telefon om at han var på en klinikk i Karlstad og mest sannsynlig måtte avlives etter et pitbullangrep. Jeg reiste med en gang og fikk sagt farvel med han før han døde ca kl 06 mandag morgen. 

Damen hadde ikke penger til veterinær, så jeg betalte egenandelen på 2000,- På dette tidspunktet visste jeg ikke hva som EGENTLIG hadde skjedd, og følte dyp sympati med damen som hadde sett Cliff ble angrepet. Nettopp utfra forståelsen av hvor vond opplevelsen måtte ha vært for henne, fikk hun velge hva som skulle skje med Cliffs kropp. Hun valgte å ta med seg kroppen til Cliff og sa at "han skal være med hjem!"

Dette er hva damen sa skjedde: Hun hadde akkurat kommet til Sverige og skulle bytte bil. På vei inn i den andre bilen ble Cliff angrepet av 2 pitbuller som dro han ut av bilen igjen. Hun sparket den ene pitbullen, og ropte at eier måtte komme og fjerne hundene sine. En nabo kom løpende og ga Janette en lapp med navn og nummer til eier av pitbullene, om hun ville anmelde. Hun var knust, babyen hennes var død og hun skulle ha pitbullene avlivet. Det var ikke grenser for hennes sorg og sinne.

Jeg forsøkte i flere dager å få tak i damen, men telefonen var skrudd av og hun svarte ikke på facebook. Noen ringte VG som ville lage en sak om angrepet. Og vi ble enige om at pengene fra VGtipset skulle gå til valp til damen. Først da jeg sendte melding om at det kunne komme penger hennes vei, svarte hun. Hun virket helt fjern og gjentok seg selv hele tiden, det var tydelig fest i bakgrunnen, latter og vulgært prat. Midt i dette fortalte hun meg at de hadde hatt kroppen til Cliff liggende i gangen i over ett døgn, men nå hadde de begravet han på et fint sted - der han kunne se utover hele vannet. Fortsatt i Sverige.

Jeg fikk ikke ro med at han var på ukjent sted i Sverige, og spurte om å få et kart til hvor han lå så vi kunne besøke han. Jeg fikk ikke noe kart men hun sa hun sikkert kunne ordne det så vi fikk besøkt han. Hun sa også at saken var anmeldt og at 4 andre naboer også hadde anmeldt saken.

Flere dager gikk og jeg spurte flere ganger hvor han var, men hun svarte ikke på det. Og hun sluttet helt å svare på henvendelser. Eier prøvde, min mann prøvde, flere andre prøvde, hun svarte ikke på noen henvendelser.

Etter ca en uke tok eier kontakt med politiet og fikk vite at det ikke var lagt inn noen anmeldelese på saken. Eneste de hadde var en anmeldelese fra eieren av pitbullen. Da jeg sa at saken ikke var anmeldt, skulle damen saksøke meg for at jeg sa det.

Nå begynte vi virkelig å lure.

Damen ble kalt inn til avhør, men møtte ikke første gangen.

Enda større grunn til å lure, så nå begynte vi å undersøke på egenhånd, enda mer aktivt.

Vi, eier og ett par andre reiste flere ganger til Tuckfors for å snakke med politiet og se stedet der det skjedde, snakke med naboer osv.
I mellomtiden tok vi kontakt med eier av pitbullene pr telefon.

Etter 4 uker hadde vi begynt å få litt bedre oversikt over hva som EGENTLIG hadde skjedd.

Eier av pitbull var i Oslo og hentet damen og hennes venn. Da var de allerede temmelig rusa, og Cliff løp løs i gata på Ekeberg. I bilen på vei til Sverige fikk damen beskjed om å ikke slippe ut Cliff før han hadde sikret sin pitbull hanne. Han hadde en hanne en tispe og 6-7 valper.

Da de kom frem gikk han for å sikre sine hunder og i mellomtiden hadde damen sluppet Cliff inne på hans eiendom. Da han åpnet døren til terrassen der tispen og valpene var, sto Cliff allerede i trappa på vei opp til terrassen. Han ba damen ta Cliff inn i bilen. i steden var hun mer opptatt av å flytte egne ting over i den andre bilen, mens Cliff fortsatt gikk løs på eiendommen. To valpekjøpere som var der for å se på valper, er vitner på dette. Den ene valpekjøperen hadde ikke låst døra etter seg, og pitbullhannen kom seg ut. Han angrep Cliff, kameraten til damen tok en spade og slo pitbullen med. Noe de aller fleste vet bare trigger en pitbull mer. (Denne kameraten har drevet med staff og pitbull i mange år og burde visst dette.) Pitbulleier kom og dro vekk sin hund. Han er opprørt over hva som skjedde og har bare vært behjelpelig og imøtekommende hele veien. Mest sannsynlig har han også truffet Cliff på siden av hodet med spaden, for Cliff hadde skader i kjeve og hode som ikke kom fra hundebitt.

Damen og kameraten har blitt observert flere ganger i Tucksfors uken etter Cliff døde tydelig ruset begge to.

Vi fikk også vite at eier av pitbull hadde anmeldt damen og kameraten for å ha dumpet liket til Cliff i vannet Foxen, nær en campingplass. Polititet hadde ikke gjort noe med saken.

Vi reiste flere ganger til Tucksfors og dykket på stedet vi trodde han kunne ligge. Men fant han ikke. Både jeg og eier var flere ganger i kontakt med politiet i Arvika for å prøve å få dem til å ta affære, men ingenting skjedde. I mellomtiden hadde damen endelig møtt til avhør og fortalte politiet at de hadde gravlagt Cliff på hennes kamerats landsted i Tucksfors. Politiet trodde henne.

Eneste problemet er at denne kameraten har ikke noe landsted, han bor i 2. etasje over et verksted, uten hage.

Mandag 27. august - det har nå gått 5 uker siden Cliff døde. Eier, en venninne og mannen reiste til Tucksfors igjen. Denne gangen reiste de hjem til eier av pitbullen. Han var rasende på damen og kameraten for hvordan de hadde behandlet Cliff, og mente at nok får være nok. Han og en venn fikk tak i damens kamerat. Da turte han ikke annet enn å vise hvor Cliff lå.

Vi fikk telefon og reiste med en gang. På vei til Sverige ringte vi vår faste veterinær, og de skulle vente på oss. Nå skulle Cliff endelig hjem!!

Han lå i sivet, nesten inne ved land, halveis ute av søppelsekken de hadde puttet han i. Deler av kroppen lå over vann, og var dekket av likmark. Fisker hadde spist en del av ansiktet og andre deler som lå under vann. Han gikk i oppløsning når han ble tatt i. En opplevelse jeg ikke unner andre enn de som har forårsaket det. Vi filmet alt sammen for bevis.

Med tillatelse fra politiet til å ta han opp av vannet om vi fant han og å ta han med hjem til Norge, tok vi han med til veterinæren i Drøbak, heldigvis var deler av halsen fremedles hel, og veterinær fikk lest av chippen. De skrev en utførlig rapport og han ble levert til kremering.

Nå skal han få en flott plass i hagen vår, endelig er han hjemme igjen!

Alle spørsmål er nå besvart og Cliff er hjemme, men saken er på langt nær over for politiet.


Søndag 20. mai

Xerxes har pakket seg inn. Litt usikker på om han kan sendes med Norgespakke? Ikke vet jeg helt hvor han ønsker å sendes hen heller.

Lørdag 21. april

Nok en tur til Spania - alltid like deilig å få løpe på stranda og slappe av i skyggen :)

Lørdag 7. april

Alle unger må ha påskeegg på påskeaften :)

Mandag 12. mars

Et høyt smell fra gangen, og alle stormer til for å se hva det er. Og der står Xerxes i ferd med å dra ut lua han ikke får lov til å leke med. Han har dratt ut skuffen over for komme til den forbudne frukt som fristet så veldig.

Lørdag 25. februar

2 års dagen ble feiret med strabasiøs sprint på stranda i La Marina, før åpning av pakker med bamse, godis og andebryst til middag

Onsdag 25. januar

Afghanere er og blir noen tjuvradder. Det ligger i genene. Før i tiden (foruten at de ble brukt til jakt) sendte eierene afghanerene inn for å raide markedene i byene. De stjal, og tok med sine utbytter tilbake til eierene sine, som ventet utenfor byen. De er så smidige og kjappe at de kunne stjele alt de kunne bære, og som regel ble de ikke engang oppdaget. Om de ble oppdaget var det ingen som klarte å ta de igjen.

Xerxes er intet unntak!
Her blir Xerxes tatt på fersken mens han nøye går igjennom alle jakkelommene som henger i gangen. Alle lommene var fuktige på innsiden, så han hadde vært igjennom de fleste før han ble oppdaget. Altså - Afghanere er som små unger, om det blir veldig stille kan det lønne seg å sjekke hva som foregår.

Fredag 13. januar

Bedre sent enn aldri er det noe som heter.

Sist vi var i Spania, var det en eldre herre som ble så fasinert av Xerxes som boltret seg i sjøen at han glemte kona si og alt annet. Mens damen sto og ropte over bølgebruset om hjelp til å forsere stener og store bølger, var mannen for oppslukt av denne skapningen som var så full av liv, ungdom, stolthet og glede, til å ense sin egen kone. Etter en stund kom han bort og ga oss en liten lapp, på lappen hadde han tegnet en skisse av Xerxes. Han var lavmælt, men klar i sin spanske hyllest til Xerxes. Vi gjorde han oppmerksom på konen som på dette tidspunktet slo oppgitt ut med armene, og så ut som hun hadde mistet alt håp om å få mannens oppmerksomhet. Et siste langt blikk på Xerxes, og et "muy bonito", før konen endelig fikk sin mann tilbake.

Et kort, men fantastisk møte på en bortglemt strand, som vi alltid vil huske.

Tirsdag 10. januar

Sånn kan det gå når mamma sitter i telefonen, da finner ungene på de utroligste ting. Denne gang har Xerxes fått tak i pairsøpla, og dandert den pent utover hele stuen. Han mente vel vi trengte litt pynt som erstatning for juletreet.

Ellers er det storveis med snø. Xerxes er en unge som elsker å base i snøen, og jeg slipper å spyle søle og plukke metervis med kvister av pelsen etter hver tur :) Mor og sønn enige der altså - snø er DIGG .


Fredag 23. desember

God Jul ønskes alle venner, kjente og bekjente :)

Torsdag 22. desember

I dag har vi fått en stooor julegave på forskudd. Veterinæren ringte med svar på blodprøvene vi tok på tirsdag. Medisinene har ikke gått på leveren, leververdiene er helt topp. Og nyreverdiene har blitt mye bedre :))

Nå kan vi feire jul med glede!

Fredag 16. desember

I dag har Rebeca bursdag :) Gratulerer med dagen storesøster .

Xerxes har hatt mest lyst til å være inne i dag, og jeg har benyttet dagen til å lage noen skisser av han og Shamar. Skissen i hjørnet er av Xerxes.


Skisse av Xerxes


Skisse av Shamar

Onsdag 7. desember

Endelig snø!! Deilig med en lang tur i snedekt skog, det har vært en lang og mørk høst. Og utrolig godt å slippe å plukke pinner ut av pelsen i timesvis etter hver tur :)
  

Torsdag 1. desember

Første desember og snart jul, i dag har Xerxse åpnet den første luken i kalenderen sin . Stoor stas.

Bivirkningene fra Epilepsimedisinene begynner å avta og han er kvikkere og virker mer fornøyd igjen. Først hadde vi to netter uten søvn - en av bivirkningene kan være hyperaktivitet hos barn. Så fulgte noen dager med en merkelig blanding av rastløshet og sløvhet. I helgen har han virket fryktelig deprimert - under bivirkninger står det at suisidale tanker kan forekomme de første ukene. Han har hengt med hodet og ikke hatt særlig lyst til gå tur eller gjøre noe som helst. Men de to siste dagene er han klarere i blikket, leken og virker mye kvikkere, han blir gjerne med på tur og finner på bøll igjen. Det føles som om vi har fått tilbake den gode humørsprederen vår, og kan kose oss på turer igjen.

Xerxes har heldigvis ikke hatt flere anfall siden han startet på medisiner.

Xerxes ser endel på TV, og da helst et eller annet dyreprogram. Som regel når det er hunder på TV brummer han litt og skal vise at de er inne på hans territorie. Men her om dagen var det et program om Afghanske mynder -og han begynte å gråte, han pep og pep og etterpå satt han lenge og bare så fremfor seg. Som om han savnet sine egne. Dette satte igang en diskusjon i familien: Burde vi hatt en afghaner til som Xerxes kunne lekt med, kost med og oppdratt?

God adventstid til alle

Torsdag 24. november

Det har vært en tung tid i familien i det siste. Jeg har vurdert frem og tilbake om jeg skal skrive om dette eller ikke, men om noen kan lære av våre erfaringer er det verdt det. Og kan hende noen lurer på mye av det samme vi har lurt på. I så fall svarer vi med glede på alle spørsmål.

Noen ting vi også har erfart i dette er hvor viktig det er å ha god forsiring på dyrene!! Og finn en dyktig dyrlege! Føler du at noe er galt med dyret ditt, ikke gi deg etter en uttalelse. Hadde ikke vi mast, ville det vært mye av dette vi aldri hadde funnet ut av.

For noen uker siden fikk Xerxes pustestans to ganger i løpet av ett par timer, mens han lå og slappet av. Det varte bare noen få minutter hver gang og etterpå virket Xerxes helt normal igjen. Blid, kosete og fornøyd. Men jeg tenkte at dette er ikke normalt så jeg tok han med til veterinæren samme dag.

Vi har heldigvis en utrolig flink og grundig veterinær som viser at han liker og bryr seg om Xerxes. Etter en grundig undersøkelse kom han frem til at det antageligvis var et epileptisk serieanfall, hunden virket frisk, robust, veltrent og blid. Det eneste som sto igjen av undersøkelsen var å lytte på hjertet. Det var da vi fikk det første sjokket. Veterinæren var tydelig trist da han fortalte at det var to ulyder på hjertet som burde sjekkes nøyere. Mitt hjerte stanset et øyeblikk, men som veterinæren sa; dette kunne være helt ufarlig.

Dermed bar det avsted til Jeløyklinikken for ultralyd og EKG av hjertet. Og joda, hjerteklaffeni det venstre kammeret tetter ikke som den skal. Vi ble sendt hjem med en hund som var bandasjert fra skuldrene ned til enden av ribbena, med en EKG maskin som skulle måle hjerterytmen over 24 timer. På Jeløyklinikken sa de at veterinæren vi bruker må være utrolig dyktig, for dette er ikke noe man vanligvis oppdager ved en vanlig lytting på hjertet. Og det stemmer, hjertet hans har blitt lyttet på mange ganger uten at noen har oppdaget dette tidligere.

Å få vite at ungen din har en feil på hjertet er grusomt, det var ganske stille rundt middagsbordet den dagen. Alle var vi redde for hva dette skulle bety for vår kjære Xerxes. Xerxes var ganske ute av det selv også, han hang med hodet og hadde det helt tydelig ikke godt inni seg. Vet ikke om han plukket opp stemningen i huset eller om han var redd selv.

Dagen etter var det ny runde på Jeløyklinikken, med avlesning av 24timers EKG og røntgen av lungene (for å se om det var svulster el som presset på hjertet). Heldigvis viste røntgenbildene at lungene er helt fine. Men EKGen bekreftet en hjerteblokk grad 1-2. Dette er tydeligvis noe Xerxes kan leve med, men må tas hensyn til i forhold til å ikke bli utslitt etc. På turer eller i lek med andre hunder må han skånes for de hardeste anstrengelser, og han blir fortere sliten enn en 100% frisk mynde. Dette problemet med hjertet var såpass lite at det ikke kunne forklare pustestansene. Dermed var vi tilbake på teorien om epilepsi.

Midt oppi det hele fikk vi en følelse av at vi var overdrevet opptatt av å finne ut av ting, og følte at de på Jeløyklinikken så på oss som litt slitsomme hundeeiere.
De var klare for å stoppe undersøkelsene der, men vi (med vår veterinær på lag) fikk mast oss til en MR av hodet, for å avkrefte eller konstantere epilepsi. De er veldig flink på Jeløyklinikken, men der føler man seg som et nummer i rekken. Jeg sammenligner det litt med følelsen av å bare være en journal på sykehus for mennesker.

Altså nok et besøk på Jeløyklinikken for MR av hodet, for å se om man kunne finne spor av epilepsi. Og ja, det var en flekk på frontallappen i hjernen som tilsier at han har hatt minst ett større epileptisk anfall. Nok et sjokk for familien! I tillegg hadde de funnet store væskeansamlinger i mellomørene. Vi har helt siden vi fikk han ment at han hører dårlig, og der fikk vi svaret på hvorfor.

Han ble operert i ørene og de sugde ut all væske, dette kan komme tilbake, men vi håper det forblir bra nå. (Etterpå har vi sett stor endring på hørselen hans.)

Etter noen telefonsamtaler med Jeløyklinikken fikk vi også vite at han har fortykkede hjernehinner, noe som tyder på at han en eller annen gang i løpet av sitt unge liv har hatt hjernehinnebetennelse. Sjokk nummer 3 for familien.

For noen dager siden fikk han et nytt epileptisk anfall. I følge vår veterinær, sliter disse anfallene på hjertet hans (som jo ikke er helt tipp topp fra før). Han ble derfor satt på epilepsimedisiner. Men før det måtte han ta blodprøve av lever- og nyreverdier. Sjokk nummer 4 for familien; nyreverdiene er ikke bra!

Som vi har skjønt det nå (etter samtaler med veterinærer) har han hatt hjernehinnebetennelse, som har ført til: Epilepsi, hjerteblokk, nedsatt nyrefunksjon og væske i mellomørene.

Nå håper vi epilepsimedisinene virker som de skal og at han kan slippe å få medisinske bivirkninger på lever og nyrer, og unngå flere anfall.

Dette har vært tøft for hele familien, og våre hjerter blør for Xerxes. Det har vært mange tårer og tunge samtaler, uvissheten har vært uutholdelig. Det har nesten ikke gått en dag uten dårlige nyheter. Men nå vet vi at han kan leve et fullverdig liv sammen med oss.

Og for oppdretteren er det viktig å vite at ingen av disse plagene er arvelige!! Xerxes har rett og slett vært uheldig og fått hjernehinnebetennelse, som er roten til alle disse plagene.

Vår respekt for Xerxes har bare vokst gjennom denne perioden. En hund med så mange plager kunne fort blitt irritabel, men Xerxes er alltid blid og glad.

Når man ser Xerxes skulle man aldri tro noe feiler han, han er stolt og glad, robust og muskuløs, pelsen er skinnende blank (selv om han fortsatt klipper pelsen på forbena selv) og øynene lyser av livsglede og humor, han ser rett og slett ut som sunnheten selv.

Nå krysser vi fingre og tær og håper med sammenknepne øyne at vi ikke får noen flere sjokk eller dårlige nyheter!

Onsdag 9. november

Onkel Sesto skal bli pappa? Det er planlagt et nytt kull fra Kennel Al-Dahnas Sesto og Tatiana - kjempespennende!!!! Ekstra morsomt synes vi det er at linjene fra Shamars søster ligger på både mor- og farssiden . Lykke til Al-Dahna, vi gleder oss!!

Søndag 6. november

Xerxes klar for Cupfinale. Selvom boksing egentlig er hans greie, så løper de i det minste etter ballen, og det KAN være interessant å se på. Litt skuffet over at de løper så sakte, frustrerende å sitte å se på når han vet han hadde løpt fra alle sammen. Om han hadde fått med seg ballen er en annen sak, eller uvesentlig i hans øyne :)

Tirsdag 1. november

I dag fikk Xerxes en ny "Hjernetrim" leke. Det tok 2 forsøk før han hadde knekt koden, nå bruker han bare noen sekunder på å fullføre. Tror vi trenger noe med enda litt mer utfordring. Sjakk kanskje??

Tirsdag 25. oktober

Xerxes har vært i avisen, sammen med Rebeca. Hele artikkelen kan leses her https://www.facebook.com/settings?tab=ads#!/photo.php?fbid=167479753343743&set=at.101977769893942.3827.100002451577257.100002451577257&type=1&theater
Artikkelen handler om Rebeca, Xerxes er bare med på bildet. Men det må da være lov til å skryte litt likevel :)

I dag har Xerxes åpnet kjøkkenskapene 7-8 ganger allerede. Vurderer å gå til anskaffelse av barnesikring. Stas å ha en smart hund, men det kan bli litt slitsomt å lukke alle skapdørene hele dagen. Ellers er Xerxes sitt vanlige bedagelige jeg.


Lørdag 8. oktober

I dag skulle Xerxes en liten tur i skogen før han skulle bades. Noe som medførte 3 timer med børsting FØR badet. Han hadde med seg all den brennesle som kunne oppdrives i omerådet med seg hjem, godt innfiltret i pelsen. Det eneste stedet han ikke var dekket av blader og kvister var på snuten. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Da lærte vi at det er lurt å ikke la han løpe løs rett før bading.

Etter badet var han så sliten at jeg valgte å bare føne han tørr, og børste i morgen.

På bildet er forparten børstet en del, hele han så ut som bakparten før vi startet.

Søndag 18. september

Jeg tuller ikke når jeg sier at Xerxes helst ikke går ut i regnevær. Dette er den beste unnamanøveren jeg har sett hittil. På med regndressen og rett inn på kjøkkenet og sette seg demonstrativt på kjøkkenstolen.

Etter masse om og men ble han med likevel, men da måtte vi love at han fikk bestemme resten av dagen.. Som om det er så uvanlig?!

Torsdag 25. august

I dag skal Xerxes ta tannstein og pusse tannebissen, noe han gruer seg til, så han har vært litt urolig i går kveld og i dag.  Men akkurat nå slapper han av med å se hundeviskeren på TV (yndlingsprogrammet hans).

Mandag 22. august

Nok en gang en diger hund som tror han er en liten papegøye, som får plass på mammas skulder. Kanskje jeg burde slutte å kalle han lillegutt, babyen min og ungen??

Vi har etter siste innlegg også vært hos hundetolken på Sigrasenteret en gang til og det er helt utrolig hvor treffsikkert det er. Jeg er i utgangspunktet en troende skeptiker, men denne samtalen overbeviste meg virkelig. Denne gangen ville vi forsøke å snakke med både Xerxes og Shamar (vår tidligere afghaner som døde for 7 år siden). Litt ut i samtalen med Shamar begynte hundetolkeren å bruke kallenavnet til datteren min og hun sa ting ingen andre kunne vite, ingenting hun kunne funnet på internett el. Hele essensen av hundene, våre forhold til de og deres forhold til oss. Vi gikk ut derfra og var nærmest i sjokk. Jeg skal gjengi noen av setningene her. Men først er det viktig å fortelle at det eneste hundetolkeren vet om hunden og oss før det starter er navn, kjønn, om hunden er/var kastrert, rase og vår e-mail adresse. Så får vi beskjed om å lese i en bok eller bare sitte helt stille, mens hundetolken skriver så blekket spruter. Etter en stund (ca 30 min) leser hun opp det hun har skrevet og spør om vi har noen spørsmål til hunden, eller om det er noe vi har lyst til å formidle til han. Altså null forhåndsinformasjon! Det hører også med til historien at dette er en god hjelp til å forstå hunden bedre og se hundens situasjon i et annet lys, og dermed blir det også lettere å justere seg i forhold til det. Vi har fått en mye roligere hund etter disse samtalene, noe som sikkert har en sammenheng med at han føler seg sett og forstått på en helt annen måte enn tidligere. Vi snakker annerledes til han nå.

Mandag 15. august

Endelig hjemme på sofaryggen, med utsikt over gata. Alt under kontroll igjen . En 1 meter lang hund som tror han er en katt som ligger og balanserer på toppen av sofaryggen er et ganske festlig syn.

Lykken var enorm da han møtte søstrene sisters (Michelle og Rebeca) igjen, for alle tre. Og det var godt å komme tilbake til skog pluss en gradestokk som passer en hårdott bedre.

Torsdag 11. august Hjemreise

Gutta klare for flytur. Xerxes tok maset på flyplassen i Alicante med knusende ro. Han gledet seg nok til å komme hjem til søstrene sine, så lenge han visste at det bare er 3-4 uker til han ser sin kjære igjen.

Torsdag 11. august Saltsjøene

Tur til saltsjøene ved Santa Pola

Torsdag 11. august Sommerforelskelse

Som alle ungdommer på sydenferie, forelsket Xerxes seg hodestups i Boxeren Daysi. Det var kjærlighet fra første blikk for begge to. Det var hardt å si farvel, men heldigvis skal vi snart tilbake så de får truffet hverandre igjen. (Noen mener Daysi ligner mest på E.T, men vi er veldig fornøyd med at gutten setter mer pris på indre kvaliteter. Ikke en overfladisk kar dette nei.)

Torsdag 11. august Gatas skrekk

Med så høye murer er det bare en ting å gjøre - løpe opp på taket og få et godt overblikk over gata. Er man sjef, må man jo følge med!!

Torsdag 11. august Bading

Selv ikke på ferie slipper man unna pelsstell - desverre. Den eneste sjampo og balsam for lang sort pels, var ROSA - og Xerxes elsker rosa! Det var ikke like gøy etterpå når han fant ut at han som er så stolt av å være stor og maskulin luktet av rosa badekuler.

Ikke rart han prøver å finne ut om det er håndtaket eller hengslene som må takles for å komme seg vekk og ut. Helst finne litt sand og saltvann for å fjerne denne ekstremt feminine lukten.

Torsdag 11. august Cabo faro

Tur til fyret ved Santa Pola. Endelig litt vind i håret.

Torsdag 11. august Middelhavet

- og leke i sanden!!

Torsdag 11. august Middelhavet

Noe av det morsomste er å hoppe i bølgene :))

Torsdag 11. august Alicante by

Kan tro det var en gutt som var glad når han endelig fikk gress og myk jord under føttene. Bakken i Spania er ikke som norsk skog, alt er hardt. Endelig mulighet for å sparke litt skikkelig i fra når man har gjort sitt fornødne.

Torsdag 11. august raptus

Etter en liten hvil er det duket for raptus. Mamma får hjertet i halsen av lange tynne våte ben på fliser, og halsbrekkende manøvere i vill fart.

Torsdag 11. august bassengidyll

Noen ganger er det godt å være baby og sitte bamse på mamma. Og bli pakket inn håndklær og kose seg med aircondition og bein i sofaen etterpå er helt topp.

Torsdag 11. august bassengidyll

Når det er sååå varmt er det utrolig deilig å kjøle seg ned i bassenget. Men pelsen blir tung og det føles som om man svømmer med gummistøvler. Da er det godt å ha mamma å henge på med. Eller bare flyte på mammas armer, som en forvokst badeand.

Torsdag 11. august Monarken lander i Spania

Hola!
Xerxes er på sin første Spaniatur. Veldig spennende å fly for første gang.

Da vi landet spankulerte han ut av flyplassen med en holdning som sa; "Monarken har landet" og tok verdig imot alle sukk og lengselsfulle blikk fra reisende som høylydt kommenterte hvor vakker han var. Der og da, altså på flyplassen i Alicante, lærte Xerxes sitt første spanke ord; guapo som betyr at han er vakker. I følge han er dette også det viktigeste ordet å kunne på spansk.

Han syntes det var utrolig deilig å endelig få være med mamma og pappa på ferie og se hvor vi er når vi reiser. Han følte seg nok ganske stolt over å få lov til å være med og det atpåtil til utlandet!

Etter inspeksjon av hus og hage, var Xerxes tydelig fornøyd og la seg på de kjølige gulvflisene med et smil om munnen.

Det tok ikke lang tid å finne ut hvor det var skygge og helst litt vind. For er det en ting som er dumt med Spania er det at det er fryktelig varmt med masse sort pels.

Torsdag 21. juli

Så deilig med fint vær om sommeren. Selvom det kan bli varmt for en med mye pels. Da gjelder det å finne seg en skygge eller gjøre som Xerxes gjorde i dag - stupe i sjøen. Xerxes stortrives i vannet, og kaster seg femover, i noe som kan minne om (med litt godvilje) butterfly. Godt å få brukt litt muskler :)

I dag har jeg blitt bedt om å gi en offentlig unnskyldning til en jeg ikke ønsker å gi gleden av å navngi. Jeg har på ingen måte tenkt å komme med en unnskyldning! Men vil advare folk som er i eller har tenkt seg inn i afghanermiljøet i Norge mot å la seg forlede av "gale" mennesker som rakker ned på enkelte oppdrettere og Afghanerutvalget. Dette er spesielt en person som er ute etter å ødelegge norske oppdrettere, Afghanerutvalget og enkeltpersoner.

Jeg har selv vært utsatt for denne personens patetiske forsøk på verbale angrep og trusler. Denne personen farer med løgner og trusler i sin svertekampanje. Tro ikke ett ord av hva denne personen sier. Om du er blitt eller blir utsatt for denne mannen, kan man enkelt skjønne hvem man har med å gjøre. Jeg oppfordrer alle som er i kontakt med denne personen om å ta kopi av alt som blir sagt og sende det til NKK.

Afghanermiljøet i Norge er lite og det er viktig at vi bakker hverandre opp og jobber for å bygge opp tillit til norske oppdrettere og rasen!! Det er så mange fine mennesker i miljøet, ikke la en ødelegge!

Peace out :)

Mandag 18. juli

Xerxes har vært på ferie hos bestemor og bestefar, mens resten av familien var i Spania. Han har storkost seg med masse kos og godbiter. bestefar har gitt han et nytt kallenavn ; "kjeltringen".
Han fant en busk i hagen som var helt topp å ligge inni. Jeg mistenker at det var en del flott inni busken, for nå har jeg plukket 5 flott allerede.

Han har hatt det veldig fint hos bestemor og bestefar, men lykken var enorm da jeg kom og hentet han. Bestemor og bestefar var ikke like glade, de skulle nok gjerne hatt han lenger. Han er jo et sjarmtroll, så enkel å ha med å gjøre, og gjør så mange morsomme ting. Han er absolutt en kreativ kar han "kjeltringen".

Da vi kom hjem var endelig alt på plass igjen. Og smilet satt løst hos både mennesker og hund. Når vi ler ler han med oss. Vi har endelig fått tatt et bilde når han smiler med åpen munn (ler sammen med oss). Han ser helt gal ut, men det ER et smil.

Etter at vi var hos hundetolken har vi alle sammen prøvd å snakke mer med han om hva som forventes av han og at han er en stor del av vår familie - likeverdig. Jeg har alltid vært opptatt av å snakke med dyrene og prøve å forstå hva de tenker og ønsker. Timen hos dyretolken har gitt en enda større tro på at hunden forstår mye mer enn vi tror og at det er viktig å snakke med dem. Små barn som enda ikke har et språk, snakker vi med hele tiden, hvorfor skal vi ikke snakke med hunder selvom de ikke har språk som oss? De har sitt eget språk og for meg som hundeeier føler jeg det ligger et ansvar for å forstå dette språket best mulig. Jeg er hans nye mamma og han er min nye "adoptivsønn" og vi må lære bli kjent med hverandre og forstå hverandres uttrykksmåter. Han har samme følelsesregister som oss mennesker og det å respektere han innebærer også en forståelse for dette. Han kan bli glad, savne, være lei seg, føle anger og dårlig samvittighet, være sint og sur eller ha en dårlig dag akkurat som oss.

Xerxes kan være lei seg i flere dager om han føler han har gjort noe galt som han angrer. Men han blir også veldig glad når han føler seg sett, verdsatt og elsket. Det er vel ikke så veldig forskjellig fra oss menneesker?

I dag regner det igjen og da gjelder det å finne morsomme inneaktiviteter. Men snart skal Xerxes være med til Spania og fly for første gang. Vi er veldig spente på hvordan flyturen blir. I Spania regner det hvertfall ikke, bare han ikke smelter bort - enda godt det er aircondition i huset, og basseng i hagen...

Ha en fin dag :)

Torsdag 07. juli

Hallo

I går var vi hos hundetolker på Sigrasenteret, det var en spennende opplevelse. Vi ble temmelig overasket over hvor treffsikkert både matmor(mamma) og Xerxes ble beskrevet (engentlig var det Xerxes som fortalte om meg (matmor/mamma), seg selv og sitt liv).

Jeg synes det var så interresant og treffsikkert at dette ønsker jeg å lære mer om og har derfor meldt meg på kurs.

Utrolig godt å få bekreftet at det man gjør er riktig, pluss ett par nyttige tips fremover. Det føles også som en god hjelp å vite hva Xerxes tenker om livet og hverdagen i familien. Det er ikke bare enkelt for en hund å bytte hjem når han har levd ett år på et sted og kommer inn i en ny familiesituasjon. En god hjelp til å forstå han enda bedre. Dette er noe vi kan anbefale alle!!

Xerxes var ganske sliten etterpå, men i dag ble vi vekket med kyss og smil.
Så jeg tror han syntes det var litt godt å bli hørt han også.

Håper solen skinner der du er :)

Tirsdag 05. juli

Xerxes har vært hos storesøster Rebeca, mens jeg (mamma) og Frank (pappa) var i Spania. Han har nok storkost seg, men var også litt redd for at vi ikke skulle komme tilbake, for han har gått og ventet og sett etter mamma. Da vi kom hjem var det en veldig glad hund som hilste oss velkommen hjem. De sier hunder ikke har tidsbegep, men det er ganske stor forskjell på hvodan han møter meg, når jeg har vært borte i fire timer og hvordan han møter meg etter 4 dager.

De siste dagene har han vært helt ram på pelsklipping. Vi skal til hundetolker i morgen for å se om det er noe vi kan gjøre for å bli kvitt den uheldige uvanen. Skal bli utrolig spennende å høre hva de har å si, vi har aldri vært hos en hundetolker før så jeg er veldig spent på hvordan det fungerer rent praktisk.
Jeg har sikkert masse å fortelle om dette etter at vi har vært der.

Ellers er det veldig deilig at ting er tilbake til det vante.

Ha en glad dag

Tirsdag 28. juni

I dag sov Xerxes til 11:00, det var ikke snakk om at han hadde lyst til å bli med ned når jeg sto opp. Han bare kysset meg god morgen, og la seg til å sove igjen. Først klokken 11 kom han sigende ned trappen, med håret til alle kanter og dovent blikk. Slentret ut på terrassen, stilte seg på gjerdet og sjekket status i gata, før han skle ned og la seg på gulvet. Tror ikke han er klar for noen tur med det første.

I går kveld var det en liten "mopp-frøken" som bet Xerxes i nesetippen så han begynte å blø. Heldigvis er han så rolig og snill at han ikke tok igjen, - ett jafs så hadde "moppen" forsvunnet i gapet hans. Og da hadde garantert han fått skylden fordi han hadde gjort mest skade, for stor og sterk i forhold.
Det var bare et lite rift, og det stoppet å blø ganske fort. Jeg fikk til og med lov til å ta på det etterpå, så vi så ikke noe poeng i å ta han med til vetrinær.

Nå får vi bare håpe han ikke blir sint på små hunder fremover, som følge av episoden i går.

Han hadde nok en bra dag i går tross alt, før vi skulle legge oss smilte og smilte og smilte han. Vi prøvde å få tatt bilde av det, men det var ikke så lett. Enten var det i det smilet var over og han ser nesten sint ut, eller så ble øynene helt rare. Så disse bildene er det nærmeste vi klarte å få denne gangen, men vi skal fortsette å prøve :)

Ellers er det ganske fint vær i dag, så gutten får nok kost seg ute i dag, når han bare våkner litt.

Ha en fin dag :)
 

Mandag 27. juni

I dag regner det og Xerxes liker ikke regn. På regnværsdager må vi dra han med ut på tur. Han går ikke ut frivillig, selvom døren til hagen står oppe hele dagen er det ikke snakk om å gå lenger ut enn på trappa. På regnværsdager er han som unger flest når man er på hytta og det regner. Han kjeder seg og finner stadig på bøll for å få litt action, og imellom slagene ligger han helst rett ut og ser ut som han kjeder seg mest av alle i hele verden.

Vi har begynt å trene på å ikke røre godbiter som ligger rett foran nesen før vi sier værsågod, og han begynner å bli kjempeflink. Han synes det er vanskelig, for han ser en helt annen vei mens han venter - han vet nok at fristelsen vil bli for stor om han ser på godbiten (tørket andebryst). Her må jeg minne om at det ligger i genene til afghanerene å stjele, så dette er en viktig og vanskelig øvelse for en tjuvradd :) En ypperlig aktivitet når det regner, som i dag.

På bildet har han på seg regndressen sin og gummistøvler. Det hjelper litt på lysten til å gå tur når det regner, og det hjelper til å holde pelsen fin gjennom en våt sommer i Norge.

Håper på bedre vær i morgen!

:)



Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Berit | Svar 29.11.2011 13.41

Hei hei :) Awesome dagbok du har Xerxes, håper alt er bra med deg og dine menneskevenner :)

Rebeca | Svar 19.07.2011 01.30

Du er en artid skrue :) <3

autocorrect 19.07.2011 01.31

artig*

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

16.08 | 21:23

Kan man la være å smelte når man ser inn i disse øynene?? Verdens beste Xerxes!!!

...
13.09 | 14:35

Stolt av gutta våre :)

...
28.07 | 19:35

Her sitter man og bare skriver at man kondolerer, men gjør ikke noe med det...
Dere får gå over til Sverige og trekke ut tenna på de bikkjene og eieren selv.

...
28.07 | 17:58

Han var en underbar hund de lilla ja träffade han :) han var en kämpe in i det sista en hjälte <3

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE